I en slående forvandling har det lille søramerikanske landet Guyana – inntil nylig et av kontinentets fattigste nasjoner – kommet inn på listen over verdens 10 rikeste land målt i BNP per innbygger. På bare ett tiår har Guyana gått fra sitt første oljefunn til å produsere nesten 900 000 fat råolje per dag fra den 6,6 millioner mål store Stabroek-blokken. Denne prestasjonen har kommet til tross for en ubalansert produksjonsdelingsavtale som i stor grad favoriserer det ExxonMobil-ledede konsortiet som kontrollerer oljekonsesjonen, men har likevel levert en ekstraordinær økonomisk boom. Hastigheten på denne veksten og omfanget av oljeinntektene vekker imidlertid bekymring for at Guyana kan bli offer for den såkalte «oljeforbannelsen».

I en fersk rangering av verdens rikeste land basert på BNP per innbygger-prognoser for 2025 justert for kjøpekraftsparitet, havnet Guyana på tiendeplass globalt, sammenlignet med 107. plass for bare et tiår siden. Den tidligere britiske kolonien rangerer nå bak velstående nasjoner som Brunei, Sveits og Norge, samtidig som den uventet overgår USA, verdens nest største økonomi.

Guyanas BNP basert på kjøpekraftsparitet har økt kraftig siden oljeproduksjonen startet i desember 2019. Ifølge data fra Det internasjonale pengefondet har BNP syvdoblet seg, fra 10,69 milliarder dollar det året til anslåtte 75,24 milliarder dollar innen 2025.

Denne massive ekspansjonen gjorde Guyana kortvarig til den raskest voksende økonomien i verden. Mellom 2022 og 2024 registrerte landet – med en befolkning på under én million – årlige vekstrater på henholdsvis 63,3 %, 33,8 % og 43,6 %, den høyeste globalt i hvert av disse årene.

Selv om veksten har avtatt de siste månedene, til tross for økende oljeproduksjon etter oppstarten av Yellowtail-prosjektet, forventes Guyanas økonomi fortsatt å vokse med 10,3 % i 2025, noe som gjør den til verdens tredje raskest voksende økonomi i år.

De nyeste dataene fra myndighetene viser at Guyana for tiden produserer rundt 900 000 fat per dag, noe som gjør dem til den tredje største oljeprodusenten i Sør-Amerika etter Brasil og Venezuela. Produksjonen forventes å fortsette å øke ettersom Exxon utvikler tre ekstra prosjekter i Stabroek-blokken – Uaru, Whiptail og Hammerhead – i tillegg til et fjerde foreslått anlegg kjent som Longtail, som fortsatt er under vurdering av myndighetene.

Når disse tre prosjektene kommer i drift, mellom 2026 og 2029, forventes de å øke kapasiteten med 650 000 fat per dag, noe som vil øke Guyanas totale potensielle produksjon til rundt 1,5 millioner fat per dag.

Et fjerde anlegg er også under utvikling, men har ennå ikke fått endelig godkjenning. Longtail-prosjektet, som ble oppdaget i 2018, er det fjerde funnet av det Exxon-ledede konsortiet i Stabroek-blokken. I motsetning til tidligere prosjekter vil Longtail – med en estimert kostnad på 12,5 milliarder dollar – fokusere på produksjon av naturgass og kondensat. Prosjektet er for tiden under miljøvurdering, og Exxon forventer en endelig investeringsbeslutning innen utgangen av 2026. Hvis det blir godkjent, vil produksjonen starte i 2030, noe som vil gi opptil 1,5 milliarder kubikkfot naturgass per dag og 290 000 fat kondensat, noe som bringer Guyanas totale hydrokarbonproduksjon over 1,7 millioner fat per dag.

Etter hvert som disse offshore-aktivaene kommer i drift, vil oljeproduksjonen øke den tidligere britiske koloniens BNP ytterligere. IMF forventer at Guyanas BNP, basert på kjøpekraftsparitet, vil mer enn dobles mellom 2025 og 2030, og øke fra 75 milliarder dollar til 156 milliarder dollar. For et land med færre enn én million innbyggere tilsvarer dette et BNP per innbygger som nærmer seg 193 000 dollar. På denne måten ville Guyana blitt verdens nest rikeste land etter Liechtenstein, foran Singapore. Imidlertid har en slik ekstrem konsentrasjon av rikdom fra én enkelt ressurs – olje – forsterket bekymringene for risikoen for oljeforbannelsen.

«Oljeforbannelsen» viser til fenomenet der ressursrike land blir overdrevent avhengige av råoljeinntekter, noe som ofte fører til svakt styresett, korrupsjon, dårlig forvaltning, demokratisk erosjon, politisk ustabilitet og til slutt intern konflikt. Venezuela er et fremtredende eksempel, der flere tiår med overavhengighet av olje undergravde økonomisk utvikling, destabiliserte landet og kulminerte i diktatur og økonomisk kollaps.

Mot denne bakgrunnen har Stabroek-blokken – anslått å inneholde minst 11 milliarder fat utvinnbare oljeressurser – blitt et fokuspunkt for Caracas. Etter Exxons rekke offshore-funn i verdensklasse, eskalerte Venezuelas president Nicolás Maduro fiendtlig retorikk og trusler i et forsøk på å gjenerobre den lenge omstridte Essequibo-regionen. Essequibo, som er omtrent på størrelse med den amerikanske delstaten Georgia, utgjør to tredjedeler av Guyanas territorium og er rikt på edle metaller, diamanter, kobber, jern, aluminium, bauxitt og mangan.

Den produktive Stabroek-blokken ligger innenfor Guyanas territorialfarvann i den omstridte Essequibo-regionen, som Venezuela har gjort krav på siden uavhengigheten. I løpet av de siste tre årene har Caracas intensivert arbeidet med å gjenopprette kontrollen over området, inkludert trusler om invasjon. Grensen til Essequibo har sett gjentatte sammenstøt mellom det guyanske militæret og venezuelanske kriminelle grupper, mens venezuelanske marinefartøy har gått inn i Stabroek-blokken for å trakassere og true flytende produksjons-, lagrings- og lossefartøy som opererer der.

Det er økende bekymring for at Guyana – et utviklingsland med en historie med korrupsjon – mangler den nødvendige styringskapasiteten og institusjonelle stabiliteten til å håndtere den enorme rikdommen som genereres av denne enestående oljeboomen. Spørsmål dukker allerede opp om hvordan Georgetown bruker de massive oljeinntektene som strømmer inn i statskassen. Regjeringen har lansert et ambisiøst infrastrukturprogram, som bevilger 1,2 milliarder dollar til offentlige arbeider i 2025 for å finansiere nye veier og broer, utvikle en dypvannshavn i verdensklasse og utvide offentlige fasiliteter som sykehus. Likevel er det utbredt frykt for at mange guyanske borgere ikke drar nytte av den økonomiske oppgangen.

Til tross for rask vekst lever en stor andel av befolkningen fortsatt under fattigdomsgrensen. Analytikere anslår at opptil 58 % av Guyanas befolkning fortsatt lever i fattigdom, selv om det er vanskelig å fastslå nøyaktige tall på grunn av begrensede offisielle data. Verdensbanken anslo i 2019 at 48 % av befolkningen levde under fattigdomsgrensen. Samfunnsledere hevder at oljeinntektene ennå ikke har nådd de fattigste lokalsamfunnene, spesielt i landlige områder.

Disse bekymringene forsterkes av Guyanas økende avhengighet av volatile globale energimarkeder i en tid der oljeprisutsiktene virker stadig mer usikre. Referanseprisene på Brent-råolje falt med 17 % det siste året, noe som direkte påvirket oljeinntektene. Analytikere i store finansinstitusjoner forventer at Brent-prisene vil falle til rundt 30 dollar per fat innen 2027 på grunn av globalt overforsyning. Den raske utviklingen av Guyanas offshore-felt er ikke overraskende en av de viktigste bidragsyterne til den kraftige økningen i den globale tilbudsveksten utenfor OPEC.

Dette vil tynge Guyanas nyvunne oljerikdom. Etter hvert som de globale oljeprisene synker på grunn av overforsyning, vil landets oljeinntekter krympe – et problem som forverres av det faktum at 75 % av produksjonen fra Stabroek-blokken er klassifisert som kostnadsolje, noe som betyr at den er ekskludert fra royalty- og overskuddsdelingsberegninger med staten. Selv om dette kanskje ikke er nok til å spore av den nåværende oppgangen på kort sikt, medfører det betydelig risiko for korrupsjon, dårlig forvaltning, ubalansert utvikling og langsiktig skade på en økonomi som blir stadig mer avhengig av olje.

Nikkelprisene kom under fornyet press tirsdag 16. desember 2025, og lå nær laveste nivåer på flere måneder ettersom markedene absorberte nye tegn på svakhet fra den kinesiske økonomien, svakere likviditet mot slutten av året og en ny bølge av advarsler om overskudd i tilbudet sammen med oppdaterte bankprognoser.

I London slet benchmark-nikkel med å gjenvinne momentum etter å ha testet et åttemåneders lavpunkt tidligere i uken, mens nikkelkontraktene i Kina falt til nye flerårsbunner, noe som forsterker synet om at markedet fortsatt er dominert av rikelig tilbud og forsiktig etterspørsel.

Hvor foregår nikkelhandelen?

«Dagens nikkelpriser» varierer avhengig av hvilken referanseindeks som brukes (LME tremånederskontrakter, kontantpriser, børsnoterte futures eller regionale spotmarkeder). De viktigste referansepunktene er som følger:

LME-nikkel (tremånederskontrakter): Prisene ble rapportert ned 0,2 % til 14 310 dollar per metrisk tonn under London-handelen, etter å ha nådd et åttemåneders lavpunkt på 14 235 dollar på mandag.

Offisiell sluttkurs på LME (utsatt med én dag): Børsen viste en sluttkurs på nikkel på 14 346 dollar over tre måneder, en nedgang på 1,65 %.

Intradag-handelsområde (tremånederskontrakter – via SMM): Bredt fulgte markedsdata viste en åpningskurs på 14 280 dollar, en økthøyde på 14 350 dollar, en bunn på 14 250 dollar, med priser som senere ble handlet nær 14 310 dollar.

Nikkelfutures (Investing.com): Futures ble handlet nær 14 281 dollar, innenfor et daglig intervall på 14 218 til 14 320 dollar.

Shanghai Futures Exchange (SHFE): Reuters rapporterte at nikkelprisene i Shanghai falt til et 40-måneders lavpunkt på 111 770 yuan per tonn, noe som fremhever den markante svakheten i det kinesiske markedet.

Konklusjon: På tvers av de viktigste globale referanseindeksene handles nikkel effektivt i området rundt 14 000 dollar per tonn, mens Kinas innenlandske marked viser den klareste negative utviklingen.

Hva driver nikkelprisene?

Dagens nikkelbevegelser er ikke drevet av én enkelt overskrift, men av en kombinasjon av makroøkonomisk press, bekymringer rundt etterspørsel og dynamikk mellom tilbud og overskudd.

1. Bekymringer om Kinas etterspørsel dukker opp igjen

En av de største hindringene for industrimetaller i dag er fornyede bevis på avtagende kinesisk industriaktivitet. Reuters rapporterte at veksten i fabrikkproduksjonen i Kina avtok til et 15-måneders lavpunkt i november, mens prisene på nye boliger fortsatte å synke – en kombinasjon som vanligvis tynger forventningene om etterspørsel etter basismetaller.

Ettersom rustfritt stål fortsatt er den største daglige etterspørselsdriveren etter nikkel, har eventuelle tegn på svakhet i Kinas bygge- og produksjonssektorer en tendens til å raskt påvirke nikkelprisene.

2. Overskuddet av tilbudet dominerer – og prognosene forsterker det

Overskuddet av tilbud er fortsatt det sentrale temaet i nikkelmarkedet og har blitt forsterket igjen denne uken.

Reuters bemerket at Russlands Nornickel økte sine estimater for nikkeloverskuddet og pekte på et mye større overtilbud i 2025 og 2026 sammenlignet med tidligere prognoser. Dette er spesielt viktig gitt Nornickels posisjon som en av verdens største produsenter av raffinert nikkel, noe som gjør at markedsbalansen må følges nøye.

Samtidig er svakhet tydelig i den bredere nikkelverdikjeden.

Reuters fremhevet at nikkelråjern (NPI) og nikkelsulfat har vært under press siden midten av oktober, noe som gjenspeiler stress i rustfritt stål og batterimaterialer.

3. Likviditet ved årsslutt forsterker prissvingninger

Ettersom mange markedsaktører reduserer risikoeksponeringen mot slutten av året, kan prisbevegelsene bli mer overdrevne enn det fundamentale forhold alene skulle tilsi.

I en markedsoppdatering publisert av Reuters bemerket analytikere hos Sucden Financial at svakere likviditet kan forsterke volatiliteten i basismetaller, noe som gjør markedene sårbare for skarpere bevegelser.

I praksis kan selv relativt beskjedent salg presse nikkelprisene ned når ordrebøkene er tynne.

Kina signaliserer innenfor det fysiske nikkelmarkedet: spotpriser, premier og etterspørsel i realøkonomien

En av de mest nyttige måtene å lese nikkelmarkedet på er å se utover LME-prisene og undersøke utviklingen i Kinas fysiske marked.

Raffinert nikkel spotmarked: lavere priser, blandede premier

Shanghai Metals Market (SMM) rapporterte at prisene for raffinert nikkel av klasse 1 i Kina 16. desember varierte mellom 111 700 og 117 800 yuan per tonn, med et gjennomsnitt på 114 750 yuan, en nedgang på 2650 yuan på dagen.

Samtidig bemerket SMM at premiene for raffinert nikkel fra Jinchuan forble høye, priset rundt 5 500–5 700 yuan per tonn (gjennomsnittlig 5 600 yuan), til tross for nedgangen i basisprisen.

Denne kombinasjonen – fallende priser, men robuste premier – peker vanligvis mot et marked der etterspørselen er forsiktig, men hvor foretrukket leveransemateriale fortsatt har en premie.

Nikkelsulfat av batterikvalitet: lettelse midt i svak kjøpelyst

I batterisegmentet rapporterte SMM at nikkelsulfatindeksen av batterikvalitet lå på 27 181 yuan per tonn, med oppgitte priser fra 27 430 til 27 530 yuan per tonn, noe lavere på dagen.

SMM tilskrev den mykere tonen til en kombinasjon av:

En nedgang i nikkelprisene på LME, noe som reduserer kostnadsstøtten på kort sikt,

Svak etterspørsel fra nedstrømsprosessorer,

Og generelt dempet appetitt på utsetting.

Kjerne-nikkelvurdering i dag: «søker etter en bunn» midt i lagerpress

En detaljert SMM-rapport datert 16. desember beskrev nikkel som i en «søke etter en bunnfase» etter å ha brutt viktige tekniske støttenivåer, med oppside dekket av høye varelager og svak etterspørsel.

SMM skisserte også spenningen mellom kostnadsstøtte og lagerpress:

Prisutvikling (SMM): LME-nikkel lå på rundt 14 295 dollar per tonn, en nedgang på 2,22 %, mens den mest omsatte SHFE-nikkelkontrakten falt med 2,36 % i løpet av dagen.

Lagernivåer: SMM rapporterte sosiale lagre av raffinert nikkel på rundt 59 000 tonn i desember, med LME-lagre på nær 253 000 tonn, noe som understreker svak etterspørsel.

Kostnadsdiskusjon på gulvet: SMM fremhevet produksjonskostnadsreferanser for raffinert nikkel fra ulike mellomliggende ruter, og bemerket at hydrometallurgiske prosesseringskostnader er i ferd med å bli et nøkkelnivå som tradere ser etter for potensiell prisstøtte.

Kortsiktig prisintervall (Kina): SMM forventer at den mest aktive SHFE-nikkelkontrakten vil bli handlet mellom 112 000 og 116 000 yuan per tonn på kort sikt.

Dette rammeverket fanger opp dagens markedspsykologi: prisene kan drive mot kostnadsnivåer, men rikelig med varelager fortsetter å begrense eventuelle forsøk på å komme seg.

Utsikter for nikkelpris: hva analytikerne oppdaterte i dag (16. desember 2025)

Prognosene ble satt i fokus igjen i dag etter en bemerkelsesverdig oppdatering fra en stor investeringsbank.

Morgan Stanley: Nikkel forventes å «drive» mot 15 500 dollar per tonn i 2026

I et notat sitert av Reuters 16. desember, reviderte Morgan Stanley sine 2026-utsikter for basismetaller, og opplyste at de forventer at nikkelprisene vil falle mot 15 500 dollar per tonn ettersom etterspørselsveksten stort sett samsvarer med tilbudsveksten.

Samtidig fremhevet banken flere motstrømninger som kompliserer utsiktene:

Potensielle risikoer på tilbudssiden fra politiske endringer i Indonesia,

Tap av markedsandeler innen batterier til elbiler tynger etterspørselen,

Å holde nikkelmarkedet i overskudd frem til 2026 i basisscenariet.

Denne prognosen representerer et mellomscenario: den forutser ikke en kraftig oppgang, men antyder også at nikkel kanskje ikke forblir fastlåst på dagens lave nivåer på ubestemt tid.

Hva du bør se etter videre med tanke på nikkelprisene

Med nikkel som konsoliderer seg nær den nedre enden av sitt nylige intervall, fokuserer tradere og industrielle kjøpere på flere kortsiktige katalysatorer:

Kinas etterspørselssignaler

Kommende data om industriaktivitet, eiendom og rustfritt stål vil bli nøye fulgt, ettersom det siste salget var tett knyttet til vekstbekymringer i Kina.

Fortelling om overskudd av forsyning versus politiske risikoer

Markedet veier overskuddsforventninger opp mot muligheten for at reguleringer, kvoter eller forstyrrelser – spesielt knyttet til Indonesia – kan stramme inn balansen raskere enn forventet.

Prising og kjøpsatferd for batterimaterialer

Priser på nikkelsulfat og kjøpsmønstre nedstrøms kan gi tidlige ledetråder til etterspørselen, og foreløpig beskriver SMM kjøp som forsiktige og handelsflyten som sporadisk.

Lagertrender (LME og Kina)

Varelager og leveranser er fortsatt sentrale for sentimentet, og nåværende analyser fortsetter å fremheve aksjeoverheng som en viktig begrensning for enhver vedvarende oppside.

Bitcoin falt tirsdag, og fortsatte dermed det nylige salget ettersom risikoappetitten – spesielt mot svært spekulative kryptoaktiva – forble svak.

Kryptovalutaprisene fulgte i stor grad den langvarige nedgangen i globale teknologiaksjer, ettersom økende spørsmål rundt kunstig intelligens presset investorer til å sikre de siste gevinstene i hele sektoren. Tap i teknologiaksjer tynget etterspørselen etter kryptovalutaer og andre høyrisikoaktiva.

Bitcoin falt med 4 % til 85 987,9 dollar innen 00:35 ET (05:35 GMT), og nærmet seg det svakeste nivået på omtrent to uker. Kryptovalutaen holdt seg også nær sitt syvmåneders laveste nivå registrert i slutten av november.

Bitcoin under press ettersom stemningen forverres før jobbdata

Bitcoin har jevnt og trutt mistet momentum den siste uken, og har ikke fått meningsfull støtte fra Federal Reserves nylige rentekutt og den mer imøtekommende politiske tonen.

Risikoappetitten forble skjør ettersom tradere ventet på data som sannsynligvis vil påvirke Feds fremtidige politikkretning. Den amerikanske rapporten om lønnsutvikling utenfor landbruket for november forventes senere tirsdag, etterfulgt av forbrukerinflasjonsdata torsdag.

Arbeidsmarkedet og inflasjon er fortsatt de viktigste faktorene som styrer den amerikanske sentralbankens politiske beslutninger. Tegn på svakere jobbvekst eller avtagende inflasjonspress kan forsterke forventningene om ytterligere rentekutt.

Et slikt scenario kan hjelpe Bitcoin med å gjenvinne noe av tapene, ettersom lavere renter har en tendens til å øke attraktiviteten til spekulative aktiva som kryptovalutaer.

Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) begynte også å kjøpe tilbake kortsiktige statsobligasjoner forrige uke, noe som økte markedslikviditeten og potensielt åpnet døren for ytterligere strømmer til risikofylte aktiva, inkludert kryptovalutaer. Ultralave renter og likviditetsinnsprøytninger – ofte omtalt som kvantitative lettelser – var blant de viktigste drivkreftene bak kryptovalutaoppgangen i 2021.

Kryptovalutapriser i dag: altcoins følger Bitcoin nedover

Andre kryptovalutaer falt generelt, med store altcoins som fulgte Bitcoins tap.

Ether, verdens nest største kryptovaluta, falt med 6,33 % til 2 922,06 dollar, mens XRP falt med nesten 6 % til 1,8817 dollar.

Oljeprisene falt tirsdag til under 60 dollar per fat – det laveste nivået siden mai i år – ettersom tegn på fremgang i fredssamtalene mellom Russland og Ukraina styrket forventningene om at sanksjonene mot Moskva etter hvert kunne lettes.

Brent-råoljefutures falt med 81 cent, eller omtrent 1,3 %, til 59,75 dollar per fat innen 12:14 GMT, mens amerikansk West Texas Intermediate-råolje falt med 84 cent, eller nesten 1,5 %, til 55,98 dollar per fat.

Janiv Shah, en analytiker hos Rystad Energy, sa: «Brent-oljen falt under 60 dollar fatet i morges for første gang på flere måneder, ettersom markedet vurderer muligheten for en fredsavtale som kan bringe ytterligere russiske oljeforsyninger tilbake til markedet, noe som ytterligere øker overskuddet.»

USA har tilbudt sikkerhetsgarantier i NATO-stil til Kyiv, mens europeiske forhandlere rapporterte om fremgang i samtaler mandag som har som mål å få slutt på Russlands krig mot Ukraina, noe som vekker optimisme om at en løsning på konflikten kan være i ferd med å nærme seg.

Russland sa imidlertid at de ikke er forberedt på å gi noen territoriale innrømmelser i samtaler som tar sikte på å få slutt på krigen i Ukraina, ifølge kommentarer fra viseutenriksminister Sergej Rjabkov sitert av det russiske nyhetsbyrået TASS.

John Evans, analytiker hos PVM Oil Associates, sa: «Det langsomme tempoet i forhandlingene vil sannsynligvis bli ledsaget av en fortsatt gradvis prisnedgang når vi går inn i 2026, med alle forventninger om et tilbudsoverskudd det året. Brent vil sannsynligvis registrere et nytt lavpunkt hittil i år, men det er usannsynlig at den faller under 55 dollar per fat før årets slutt.»

I mellomtiden forventer Barclays-analytikere at Brent-råolje vil ligge på gjennomsnittlig 65 dollar per fat i 2026, litt over dagens futurespriser, mot et bakteppe av et forventet overskudd på 1,9 millioner fat per dag, som de mener allerede er priset inn i markedet.

Svake Kina-data legger ytterligere press

Presset på oljeprisene intensiverte seg etter at svake kinesiske økonomiske data ble publisert mandag, noe som forsterket bekymringen for at den globale etterspørselen kanskje ikke er sterk nok til å absorbere den siste tidens tilbudsvekst, ifølge Tony Sycamore, markedsanalytiker hos IG, i en analyse.

Offisielle data viste at Kinas industriproduksjonsvekst avtok til et 15-måneders lavpunkt, mens detaljhandelen registrerte sin laveste vekst siden desember 2022, under COVID-19-pandemien.

Bekymringer om overskudd av forsyninger ble bare delvis oppveid etter at USA beslagla en oljetanker utenfor Venezuelas kyst forrige uke, men handelsmenn og analytikere sa at økende flytende lagring og økte kinesiske kjøp av venezuelansk olje i forkant av sanksjoner har begrenset virkningen av denne utviklingen på markedet.